En viktig debatt om landbasert

Mar 25, 2015

-Vi håper at den norske næringen kan trekke sammen for å sikre lederskap og handlingsalternativer for både tradisjonelle og nye produksjonsmetoder. På denne måten kan vi bygge en robust og diversifisert næring som vil sikre vårt lederskap også i fremtiden, skriver Erik Heim i dette innlegget.

Synspunktet om at landbasert produksjon best legges til andre steder i verden mener vi bygger på en for snever logikk. Landbasert produksjon vil om ikke lenge være konkurransedyktig på kostnad og kvalitet. Hvorfor skal vi da ikke ha det i Norge? Det som ofte undervurderes er at RAS kompetanseintensiv produksjonsform. Vår erfaring er at en rekke av innovatørene på RAS har manglet rett kompetanse for å lykkes. Vi mener at vi også vil se prosjekter internasjonalt i fremtiden som ikke vil lykkes av samme grunn. Landbasert produksjon av marine arter er langt i fra et ”hyllevare” produkt. Kompetanse er en inngangsbarriere da teknologien i seg selv ikke er nok. Dette gir en unik mulighet for den norske næringen til å sette seg i front, akkurat som på havbruk.

 

Det er vanskelig å forestille seg en region i verden som har bedre kompetanse og miljømessige forutsettinger enn Norden til å bli best i klassen på RAS. Vi har mulighet til å oppnå de beste resultatene og den beste kvaliteten. Det er derfor gode muligheter for at laks opprettet i RAS anlegg i Norge og Norden vil fremstå som attraktive nisjeprodukter i fremtiden. Slike anlegg vil samtidig kunne spille en supplerende rolle i å sikre vekst for næringen over tid. Argumentene mot slik produksjon i Norge mangler derfor logikk.

Men uten mulighet til å opparbeide erfaring i Norge og uten at våre forskningsmiljø får god tilgang til slike anlegg, vil ikke næringen kunne opparbeide en ledende posisjon. Om den norske næringen skal posisjonere seg er det derfor viktig å bygge slike anlegg i Norge.

Vi kan også snu hele logikken på hodet. Hvorfor ikke oppdrette arter her i Norge og Norden under kontrollerte forhold som vi ellers må importere fra andre deler av verden til en høy kostnad? Her ligger det betydelige muligheter så lenge det skjer i kontrollerte former. Næringen har i dag muligheter som knapt kommer frem i debatten som pågår. I Nordic Aquafarms har vi allerede tatt konsekvensen av dette ved å investere i Dansk produksjon som omfatter attraktive arter som ikke forekommer naturlig i regionen og heller ikke egner seg til havbruk i regionen.

 

Nordic Aquafarms ønsker som alle andre en sterk norsk næring. Status quo anser vi imidlertid som en risikofylt strategi. Vi håper at den norske næringen kan trekke sammen for å sikre lederskap og handlingsalternativer for både tradisjonelle og nye produksjonsmetoder. På denne måten kan vi bygge en robust og diversifisert næring som vil sikre vårt lederskap også i fremtiden.

 

 

Nordic Aquafarms er et selskap som har sitt utgangspunkt i den landbaserte (RAS) satsingen i Fredrikstad. Bak selskapet står en gruppering med variert industribakgrunn og internasjonal erfaring med landbasert produksjon. Vi har merket oss at RAS produksjon av matfisk er gjenstand for en løpende debatt i Norge. Slik vi ser det har de fleste partene i debatten litt rett. Det avgjørende er hva myndighetene og næringen velger å foreta seg.

 

Er RAS en potensiell trussel mot den norske næringen? Vår vurdering er ”til en viss grad” når det gjelder produksjon av laks i de neste 10-årene. Trusselen vil bli forsterket hvis den norske næringen ikke får kontroll på biologiske faktorer som bidrar til økende kostnader og potensielle omdømmeutfordringer. Når det gjelder andre arter vurderer vi at RAS ikke er noen trussel, men en mulighet. Likevel, vil kompetanse avgjøre hvem som blir best i klassen på RAS. Det er knapt forsket på produksjon av matfisk i RAS i Norge, men vi har verdensledende kompetanse på akvakultur. Vi har nå et mulighetsvindu hvor vi kan ta lederskap.

Hva gjør vi så om det foreligger en potensiell trussel? Slik vi ser det kan vi velge bort produksjonsmetoden i Norge og håpe på at den aldri sprer seg i resten av verden. Det er en relativt naiv strategi når en ser utviklingen internasjonalt. Det er også risikofylt for den norske næringen å legge ”alle eggene i en kurv” – vi blir sårbare om vi ikke diversifiserer vår satsing.

 

Alternativt kan vi velge å ta lederskap. Ved å gjøre dette oppnår vi flere ting. Vi skaper handlingsalternativer for den norske næringen i fremtiden. Vi tar en aktiv rolle i å forme den fremtidige utviklingen på akvakulturproduksjon i Norge og internasjonalt. Vi skaper en plattform for norsk kompetanse og kapital til å ekspandere ut i verden; da potensielt på flere arter enn laks. Om det blir vekst i landbasert produksjon av laks enkelte andre steder i verden er vi best tjent med å være en naturlig kapital- og kompetansepartner i slike prosjekt.